Til forsiden
Mat og husholdning

Hva bruker dere på mat?

Samle dagligvarer, takeaway og jobbmat i ett oversiktlig månedsbudsjett.

Dine tall

Endre feltene. Resultatet oppdateres automatisk.

Husholdning
personer
personer
kr/uke
kr/mnd
kr/uke
%
%
Privat: Tallene behandles bare i nettleseren din.
ForklaringSist gjennomgått 19. august 2026Familie og hverdag

Slik bruker du resultatet

Formålet med denne kalkulatoren er å samle dagligvarer, takeaway, restaurant og mat utenfor hjemmet i ett månedstall. For å få et svar som faktisk er nyttig bør du bruk egne kvitteringer eller kontoutskrift som startpunkt og skill mellom normalt forbruk og enkeltmåneder med besøk eller ferie. Standardverdiene er bare eksempler; egne regninger, kontoutskrifter og konkrete tilbud gir et bedre grunnlag.

Dette regnestykket bygger blant annet på

Antall voksne, Antall barn, Dagligvarer per uke, Takeaway og restaurant, Jobb- og skolemat per uke, Anslått matsvinn, Ønsket reduksjon.

Hva tallet betyr – og ikke betyr

Kalkulatoren gjør tallene sammenlignbare, men den kjenner ikke hele situasjonen din. Bruk resultatet som et scenario: et svar på hva som skjer dersom forutsetningene du har lagt inn faktisk holder. Dersom en beslutning er følsom for rente, pris, avkastning, inntekt eller videresalgsverdi, bør du endre nettopp den variabelen og se hvor mye konklusjonen flytter seg.

Start med hva dere faktisk bruker

Et matbudsjett blir mer nyttig når det bygger på noen uker med faktiske kjøp. Se gjennom kontoutskriften og skill mellom dagligvarer, takeaway/restaurant og mat kjøpt på jobb eller skole. Det gjør det lettere å finne hvor endringen faktisk kan skje. Et høyt dagligvarebudsjett kan for eksempel være helt normalt dersom nesten all mat lages hjemme.

Gjør besparelsen konkret

«Bruke 15 prosent mindre» er vanskelig å gjennomføre alene. Oversett målet til en vane: én færre takeaway i uka, handleliste før butikken, bruke rester til lunsj eller planlegge fem middager før ukeshandelen. Når tiltaket er konkret, kan du justere feltene og se om målbeløpet virker realistisk uten å gjøre budsjettet så stramt at det sprekker etter to uker.

Tre scenarioer som er verdt å teste

  • Bytt først bare én viktig forutsetning. Da ser du hva som faktisk driver resultatet.
  • Lag et forsiktig scenario med høyere kostnad eller lavere inntekt enn i basisberegningen.
  • Lag til slutt et realistisk best-case-scenario uten å bruke ønsketenkning som standardverdi.

Begrensninger du bør kjenne til

  • Matkostnader varierer med husholdningsstørrelse, allergier, bosted og vaner.
  • Matsvinn er vanskelig å anslå uten å måle i noen uker.
  • En ønsket reduksjon bør være konkret – for eksempel færre takeaway-kjøp – ikke bare et prosentmål.

Kontroller før du bestemmer deg

For store økonomiske valg bør du kontrollere sentrale beløp mot originalkilden: bankens faktiske tilbud, egne fakturaer, kontrakter eller oppdaterte myndighetssider. Regninga prøver å gjøre regnestykket lettere å forstå; vi erstatter ikke individuell rådgivning eller bindende informasjon fra en leverandør eller offentlig myndighet.

Metoden og de generelle prinsippene bak kalkulatorene er beskrevet på Metode og kilder. Ser du en feil, kan du kontakte Regninga.